Nylig stemte 25 middelaldrende til eldre, hvite, verdikonservative menn i Alabama for det som kan bli USAs mest restriktive abortlov. Guvernør Kay Ivey har godkjent det omstridte lovforslaget. Trump-Pence administrasjonen er aktivt i gang med å stjele amerikanske kvinners rettigheter. Med det, er USA ett stort steg nærmere å bli Gilead.
Den republikanske staten Alabama, har nå tatt sin konservative tankegang til nye høyder. Den nye abortloven som ble stemt gjennom i senatet innebærer en strafferamme på 99 års fengsel for de som avslutter en graviditet. Det gjelder også legene som utfører inngrepet; årsak eller tidspunkt har ingenting å si. Det innebærer at dersom man har blitt gravid etter å ha blitt voldtatt, etter incest, dersom man er under seksuell lavalder eller er uforskyldt gravid av andre årsaker, så har det ingenting å si. Ingen unntak. På den måten kan du bli tvunget til å bære fram et barn du verken har ønske, evne eller ressurser til å ta vare på.
Lovforslaget ligger i USAs høyesteretts hender nå. Det strider nemlig imot gjeldende rett i landet og må dermed gjennom en føderal domstol. Dette vil skje om ett halvt års tid. Siden Donald Trump ble president har han utnevnt to konservative dommere til høyesterett.
Title X
I USA eksisterer det et program som heter «Title X«. Dette er det eneste statlig finansierte programmet som utelukkende er dedikert til å gi omfattende ressurser og tilbud innen reproduktive helsetjenester, som blant annet familieplanlegging. Title X er av lov designet for å møte behovene til lavinntektsfamilier eller mennesker som ikke kvalifiserer seg eller har råd til helseforsikring (jeg vet…USA ass), og som ellers ikke ville hatt tilgang til disse helsetjenestene.
For ikke så altfor lenge siden, innførte Trump-Pence administrasjonen en «gag rule»(i praksis kan dette kalles en munnkurv) som forbyr helsepersonell innen Title X programmet fra å informere kvinnelige pasienter om viktige opplysninger og muligheter angående deres seksuelle og reproduktive helsealternativer; som for eksempel hvordan de trygt og lovlig kan få tilgang til abort. «Munnkurven» gjør det også nærmest umulig for kvinner å få tilgang til ulike prevensjonsmidler fra steder som Planned Parenthood.
Endring i norsk abortlov
Ikke ulikt Alabama, tar Norge også nå et steg i feil retning. Fredag 3.mai, samme dag som Sylvi Listhaug ble utnevnt til ny eldre- og folkehelseminister og Frp startet sitt landsmøte, ble det lagt frem et forslag til en historisk endring i den norske abortloven.
Lovforslaget går ut på en innstramming i kvinners rettigheter om selvbestemmelse ved fosterreduksjon. Dette innebærer at kvinner som av ulike grunner havner i en situasjon som gjør fosterreduksjon til et alternativ, må stille foran en nemnd. Denne nemnden kan så bestemme om kvinnen skal få inngrepet innvilget eller om hun skal tvinges til å gjennomføre et uønsket svangerskap.
16.mai, dagen de aller fleste nordmenn var opptatt med sølvpussen og stryking av bunadsskjorter, ble lovforslaget tatt opp i en høring på Stortinget. Regjeringen har sunket til et nytt lavmål ved å avholde denne høringen dagen før det som er en offentlig helligdag og en avisfri dag. Vi lever i et demokrati; dette skal ikke skje. Folket skal ha en mulighet til å få innsyn i avgjørelser som fører med seg konsekvenser vi må leve med.
KrF-statsråd Olaug Bollestad har vært så vennlig å påpeke at innstrammingen uansett kommer til å skje. Under regjeringsforhandlingene på Granavolden i januar i år, var nemlig denne endringen i abortloven et viktig gjennomslag for KrF. Det gjennomslaget er en del av den nåværende regjeringsplattformen, som alle partiene har sluttet seg til. Dermed er politikernes hender bundet. De må stemme for. Debatten eksisterer ikke, for regjeringen har allerede tatt valget for oss om hva Norge skal stå for.
Dette handler så klart om urettferdige abortlover, men i enda større grad handler det om en politisk utslettelse av årevis med framgang. Det er helt ufattelig at kvinner i 2019 må kjempe for de samme rettighetene kvinner for hundre år siden, og enda lengre tilbake for den saks skyld, kjempet for. Og nok en gang, som historien viser oss, er det menn som tar beslutningene. Jeg mener det burde være en selvfølge at menn ikke skal ha makten til å ta avgjørelser som påvirker kvinners selvbestemmelse over egen kropp, den retten skal for all del ikke kvinnelige politikere ha heller. Politikken burde være i stand til å holde seg langt unna avgjørelser vi er fullt kapable og har all rett til å ta på egenhånd. Vi skader ingen, truer ingen, og vi står ansvarlig for intet mer enn våre egne liv.
En verden hvor kvinner skal ha full rett til å bestemme over egen kropp og hvor reproduktive rettigheter vernes om, er noe vi skal kjempe for å ivareta.
EMILIE 